Lavdose naltrekson (LDN)
Lavdose naltrekson (LDN) har fått en markant økt oppmerksomhet de siste 10-15 årene. Klinisk erfaring og mindre studier har vist lovende resultater som en alternativ behandlingsform ved flere forskjellige sykdommer.
Naltrekson er et stoff som kjemisk sett ligner på morfin, men som blokkerer reseptoren som morfin stimulerer. Det er et såkalt opioidantagonist, som har sterk binding til opioidreseptorer. Dermed kan det hindre morfin eller heroin å binde seg til disse reseptorene. Hvis man inntar tilstrekkelig mengder naltrekson, vil da ikke morfin eller heroin gi noen virkning.
Naltrekson ble først fremstilt i 1963 og har siden blitt brukt i behandling av alkohol- og rusavhengighet. Anbefalt dose for avhengighet har ligget på 50mg daglig. LDN er doser på 3-4,5mg daglig. LDN har blitt brukt mot en lang rekke sykdommer, hvorav den mest omtalte er multiple sklerose (MS).
Virkningsmekanisme:
LDN fungerer ved å blokkere opiat reseptorene i kroppen i ca 3-4 timer. I denne tiden hvor opiat reseptorene blir blokkert, øker kroppen sin egen produksjon av enkefalin, endorfiner og dynorfiner. Etter de 3-4 timene vil da kropen få en "reboundeffekt" med økt påtrykk av egenproduserte endorfiner som da stimulerer opiat reseptorene.
Grunnen til at LDN har fått økt oppmerksomhet innenfor autoimmune sykdommer, er fordi endorfiner spille en viktig rolle i moduleringen av immunforsvaret. En økning av endorfiner vil bidra til å stimulere/øke produksjonen av T celler og stabilisere immunforsvaret.
LDN har også vist seg å ha en antiinflammatorisk virkning gjennom å redusere produksjonen av signalmolekylet NF Kappa B i cellene. Denne reduksjonen fører til en nedregulering av produksjonen av inflammatoriske proteiner som kalles cytokiner.
LDN blir brukt mot følgende diagnoser:
- MS-> Nevrologisk sykdom med avgrensede episoder med fokale angrep på hjernen, synsnervene og rygmargen. Tegn/symptomer-> synsforstyrrelse, dobbeltsyn, sensibilitetsforstyrrelse, kraftsvikt/lammelse, koordinasjonsvansker, blærefunksjonsforstyrrelse.
- Ulcerøs colitt-> Mage/tarmlidelse med sammenhengende slimhinneinflammasjon i kolon. Ukjent årsak. Tegn/symptomer-> Slimete og blodig diare, ømhet ved palpasjon av abdomen, blekhet hvis anemi.
- Aksial spondyloartritt (Bekhterevs sykdom)-> Revmatologisk sykdom. Kronisk, inflammatorisk tilstand i ryggskjelettet, men også i perifere ledd, enteser og ekstraartikulære strukturer. Tegn/symptomer-> Morgenstivhet, smerter i nedre del av ryggen. Stuvhet i kolumna og eventuelt store ledd og mulig uveitt.
- Fibromyalgi-> Tilstand med ukjent patofysiologi. Sannsynligvis multifaktoriell. Dysfunksjon i sentralnervesystemet med assosiert eller underliggende søvnlidelse er trolig mest sannsynlig. Diffust utbredte muskelsmerter, samt en rekke uspesifikke symptomer med varighet i minst 3 måneder.
- Kols-> Kroniske luftveissymptomer og luftstrømsobstruksjon som skyldes forandringer i luftveiene og/eller alveolene. Har sterk assosiasjon til røyking og andre skadelige gasser/partikler.
- ME/CFS-> Nyoppstått anstrengelsesutløst utmattelse, samt en rekke tilleggssymptomer med varighet ut over 6 måneder. Gir vesentlig funksjonsnedsettelse og restitueres ikke med vanlig hvile.
- Proximal myotom myopati-> Genetisk sykdom, autosomal dominant. Kan debutere i alle aldre. Primært muskelsvakhet med tidlig involvering av nakke fleksorer, finger fleksorer og senere hofte muskulatur. Kan også medfølge øye-, endokrine-, kardiologe- og gastroenterale symptomer.
- Leddgikt (revmatoid artritt)-> Autoimmun, livslang sykdom som angriper først og fremst de små leddene i fingre og tær. Med tiden kan også større ledd rammes.
- Parkinsons sykdom-> Progressiv, nevrodegenerativ sykdom som forårsaker dopaminmangel i hjernen. Gradvis symptomutvikling med hviletremor, rigiditet, akinesi og pstural instabilitet.
- Lettere smertebehandling
- Sarkoidose-> Idiopatisk, granulomatøs systemsykdom. Rammer oftest lunger og intratorakale lymfeknuter. Debuterer enten akutt eller gradvis med hoste, tungpusthet, diffuse brystsmerter, slitenhet og sykdomsfølelse.
LDN anbefales å innta mellom kl 2100-0300 uavhengig om man jobber natt eller dag.
Skulle man oppleve bivirkninger som søvnproblemer, kan man innta det om morgenen eller utpå dagen.
Det er raportert om svært lite bivirkninger ved bruk av LDN. Det vanligste er søvnvansker og rare drømmer. Disse bivirkningene forsvinner som regel etter hvert. I den første perioden etter oppstart, kan sykdomssymptomene øke. Denne økningen vil som regel avta i løpet av 1-2 uker og i noen tilfeller tar det lenger tid.
LDN skal ikke gis hvis det samtidig benyttes opiatholdige medikamenter som morfin, tramadol, kodein eller lignende.
De som starter på LDN bør få sjekket leververdiene, da det har forekommet forhøyning av leververdier etter debut av LDN. Disse økningene har som oftest gått tilbake av seg selv og årsaken er uklar.
Referanse: www.ldn.no
Kiropraktor Einar Lia
HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien
Tlf. 450 49 450
Referanse: Norsk Elektronisk Legehåndbok