Supraspinatus tendinose med kalknedfelling og reaktiv bursitt 

Kiropraktor Einar Lia  

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450 

Nedfelling av kalsium i rotatorcuff senen, da oftest m. supraspinatus oppstår grunnet hypoksi (for lite oksygen) i degenerert senevev. I nedfellingsfasen er det ofte relativt få eller ingen symptomer. Under reabsorberingsfasen gjennomgår vevet en akutt betennelsesreaksjon, noe som er assosiert med kraftig smerte og lokal økning i vevstemperatur. Av og til kan man observere lokal rødhet og hevelse. I den akutte reabsorberingsfasen kan det kliniske symptombilde ligne på en infeksjon. Den akutte fasen kan behandles med lokal injeksjon av kortison inn i den subakromiale bursaen sammen med betennelsesdempende tabletter. Ved kroniske tilfeller med vedvarende smerter som virker resistent til konservativ behandling, kan aspirasjon (utdragning) av kalket under veiledning av ultralyd være en god løsning. 

Det kliniske sykdomsbilde av kalknedfelling i rotatorcuffen er varierende. Hos enkelte personer kan kalknedfelling observeres tilfeldig på røntgen, CT eller MR tatt for andre årsaker. Noen personer opplever akutt smerte og betennelse i samband med da reabsorbering av kalknedfellingen og slik sett bortfall av smerte i løpet av noen dager. Andre har tilbakevennende episoder av akutte, kraftige skuldersmerter med smertefrie intervaller. Enkelte kan ha kroniske lette til moderate smerter med noen periodevise smertetopper. 

Slik sett vil kalkskulder være vanskelig å diagnostisere klinisk, men enhver skulder som ikke bedres tilstrekkelig ved konservativ behandling bør utredes videre med røntgen, CT eller MR, da fortrinnsvis MR. Ved direkte spørsmål om kalskulder, er vanlig røntgen foretrukket. 

Epidemiologiske studier peker i felles retning i at kalkskulder rammer oftest damer i alderen 30-60 år. Det foreligger økt forekomst av kalkutfelling i sener ved andre lidelser som diabetes, hypotyreose, revmatoid artritt og metabolske forstyrrelser som fører til nyre- og galestein, samt urinsyregikt. 

Generelt sett kan man dele denne skulderlidelsen opp i 4 stadier: 

1: Førstadiet - Dette er stadiet føre det har startet å kalsifisere seg. Denne fasen er uten symptomer og det foreligger fiberbrusk-metaplasi i senestrukturen. 

2: Kalsifisering stadiet - Symptomene her er varierende fra ingen til smerte under bevegelse/belastning. 

3: Absorberings fasen: Dette er den mest symptomfulle fasen. Smerten er grunnet oppløsning og utlekking av kalknedslaget til nærliggende vev, særlig den subakromiale bursaen som leder til akutt bursitt. Smerten her varer typisk rundt 14 dager. 

4: Etterstadiet - Varierende symptomer. Ofte noe bevegelsesrestriksjon er vanlig. Dette stadiet kan vare i flere måneder. 

Etter rift i rotatorcuff senene, kan kalsifisering av senen oppstå. Kalsifisering av rotatorcuff senene har blitt rapportert hos ca 8% av de eldre enn 30 år gamle og da uten symptomer. Studier har også vist at ca 35% av alle pasienter med kalkskulder har hatt symptomer på ett eller annet tidspunkt. Hvis vi ser videre på disse tallene, ser vi at ca 8% av populasjonen over 30 år har kalkskulder og ca 35% av disse opplever symptomer, da vil ca 3% av pasienter eldre enn 30 år på sikt kunne ha kalkskulder. Noen studier har relatert graden av symptomer til størrelsen på kalsifiseringen. Hos pasienter der kalsifiseringen når en kalkmasse på 1-1,5cm vil symptomer alltid utvikles. Disse pasientene vil ha en akutt, kraftig, innsettende skuldersmerte med økte smerter ved bevegelse i alle retninger. 

Referanse: Iannotti, J.P. (2013) Netter´s Musculoskeletal System. 2nd edition. Saunders, an imprint of Elsevier Inc. 

Referanse: Seller, R.H. (2018) Differential Diagnosis of Common Complaints. 7th edition. Elsevier Inc.