Vestibularisnevritt 

Vestibularisnevritt er en svært vanlig årsak til akutt perifer vestilupati og rammer balansenerven som er en del av den 8. kranienerven. Nerven kalles nervus vestibulocochlearis og består av to nerver, balansenerven (nervus vestibularis) og hørselsnerven (nervus cochlearis). Denne nerven sender sanseinformasjon fra sneglehuset (cochlea) og tre bueganger kalt semisircular canal - semisirkulære kanaler. Sneglehuset og de tre buegangene kalles også for labyrinten og danner det indre øret. Det indre øret er et lukket system og består av et rørsystem på fem rør som inneholder en væske kalt endolymf. I dette rørsystemet er det to sekker som heter utriculus og sacculus som inneholder øresteinene (otolitter) og en siste sekk som heter saccus endolymphaticus. Denne sekker står for produksjonen av endolymf. 

Patofysiologi: 

Vestibularisnevritt er en sykdom hvor den antatte årsaken er reaktivering av herpes simplex-virus som finnes latent i balansenerven etter tidligere smitte. Herpes simplex er en svært vanlig virusinfeksjon som rammer mange mennesker og de som smittes, får dette som oftest i barndommen. Dette viruset går etter sykdomsførløpet med munnsår og forkjøelsessår gå over i en hvilende tilstand i nerveganglier i kranienervene. Viruset kan da tidvis blusse opp igjen, som regel relatert til stress og svekket immunforsvar. 

Balansenerven avgir sanseinformasjon til flere sentre i hjernen. Den gir informasjon om hodebevegelser og sammenkobler dette med øyebevegelser, samt utløser brekninger ved å kommunisere med brekningssenteret i hjernestammen. Når hodet roterer mot høyre, vil impulsefrekvensen i balansenerven på høyre side øke og impulsfrekvensen på venstre side vil avta. Hvis balanseverven bli inflammert med f.eks en virusinfeksjon, hvis den fungere dårligere og slik sett lammes. Da vil det oppleves som om hodet kontinuerlig roterer mot den andre siden. Det vil da også oppstå ufrivillige øyebevegelser som kalles nystagmus og den vil slå mot den friske siden. Det vil foreligge falltendens mot den syke siden og kvalme/brekninger. Årsaken til at symptomene går over til slutt, er at balansekjernene i hjernestammen på den skadede siden etter en stund gjenopptar sin hvileaktivitet og slik sett tar del i balansereguleringen som er en bilateral kommunikasjon. Dette er en mekanisme som kalles vestibulær kompensasjon.  

Tegn og symptomer: 

Symptomene på denne svimmelhetslidelsen er akutt innsettende svimmelhet med kvalme og brekninger som utvikler seg da i løpet av sekunder til timer. Det foreligger da ofte betydelig ustøhet og ufrivillige øyebevegelser (nystagmus). De sterkeste symptomene bedrer seg i løpet av de første to dagene, men en lettere følelse av svimmelhet varer som regel i flere uker til måneder. Hos et fåtall av pasientene kan symptomene være svært langvarig og dels invalidiserende. Et viktig differensialdiagnostisk tegn og symptom er at hørsel ikke blir nedsatt ved vestibularisnevritt. Den vil bli nedsatt ved labyrintitt hvor da hene det indre øret har blitt betent da det også rammer hørselsnerven. Hørselen blir også stort sett alltid nedsatt ved menieres sykdom eller andre mer alvorlige sykdommer som vestibularisschwannom (acusticusnevrinom). 

Diagnosen vestubularisnevritt stilles på bakgrunn av det typiske kliniske symptombilde. Videre kan lammelse av balansenerven bekreftes ved spesialundersøkelser (vestibularisprøver) som hodeimpulstest, kalorisk prøve (oppvarming eller nedkjøling av øregangen med vann eller luft), dix-hallpike manøver, vestibulære myogene potensialer (VEMP),elektro- og videonystagmografi og balanseplattform (posturografi). Det kan også være nødvendig med undersøkelser av hjertet og sirkulasjonsløpet, samt sentralnervesystemet. 

Kiropraktor Einar Lia  

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450 

Referanse: https://sml.snl.no/vestibularisnevritt