Operasjon for lumbal skiveprolaps 

Lumbale skiveprolapser er noe kiropraktorer og allmennleger ser flere ganger i løpet av et år. Omtrent 2-3% av befolkningen får skiveprolaps i korsryggen i løpet av livet. Av disse trenger ca 5-15% operasjon. I Norge utføres det årlig rundt 3000-4000 prolapsoperasjoner i korsryggen. 

Kort beskrivelse av inngrepet:
- Pasienten ligger på magen under narkose.
- Kirurgen lager et lite snitt (ofte 2–4 cm) midt bak over det aktuelle nivået i korsryggen.
- Musklene skyves forsiktig til side for å komme til ryggsøylen.
- En liten del av ben (lamina) fjernes for å få tilgang til nerveroten.
- Den delen av mellomvirvelskiven (prolapsen) som trykker på nerveroten fjernes. Resten av skiven blir liggende igjen.
- Snittet sys igjen lagvis. Operasjonen tar vanligvis 45–90 minutter.
 

Dette kalles ofte en mikrodiskektomi eller mikrokirurgisk prolapsoperasjon, fordi den utføres med lupe eller mikroskop for å være mest mulig skånsom. 

Hovedkriterier for operasjon:
1. Vedvarende sterke symptomer tross konservativ behandling 

- Smerter (typisk isjias) som ikke bedres etter 6–12 uker med adekvat ikke-kirurgisk behandling (smertelindring, fysioterapi, avlastning osv.).
2. Objektive nevrologiske utfall 

- Tydelig kraftsvikt (pareser) i fot eller ben.
- Nummenhet i dermatom som passer med prolapsnivået.
- Refleksutfall som samsvarer med affeksjonen.
3. Radiologisk bekreftet prolaps 

- MR viser prolaps som korrelerer med kliniske funn og smerteutbredelse.
4. Alvorlige eller akutte tilstander (øyeblikkelig indikasjon): 

- Cauda equina-syndrom: tap av blære- og endetarmsfunksjon, ridebukseanestesi.
- Raskt progredierende kraftsvikt i ett eller flere myotomer.
-Disse krever akutt operasjon, ofte innen 24 timer. 

Typisk tidsforløp etter prolapsoperasjon: 

0-6 uker->De fleste opplever bedring av smerte. Kraften kan fortsatt være nedsatt eller uendret. 

6 uker-3mnd->Ofte første tegn på bedring i kraft. EMG kan vise reinnervasjon. 

3-6mnd->Gradvis økning i styrke hvis aksoner regenererer. 

6-12mnd->Kan fortsatt komme videre bedring, men langsommere. 

>12mnd->Ofte stabilt nivå. Vedvarende parese etter 12-18mnd tolkes som permanent skade. 

Full restitusjon kan ta opptil 1år, men delvis bedring kan sees selv etter 18mnd hos yngre pasienter. 

L5 og stortåekstensjon: 

L5 nervenroten er den hyppigst affiserte nerven når det kommer til lumbal skiveprolaps, etterfulgt av S1 nerveroten. Ved en L5 nerverotsaffeksjon er stortåekstensjon ofte den mest sårbare muskelen og den som kommer seg tregest. Dette er fordi m. extensor hallucis longus (EHL) er en liten muskel og distalt innervert. L5-rotens motoriske fibre innerverer blant annet m. gluteus medius, m. anterior tibialis,m. extensor digitorum longus, m. peroneus longus og brevis og m. extensor hallucis longus. EHL ligger distalt både anatomisk og funksjonelt i denne kjeden og de motoriske fibrene som ender her har lengst vei fra nerveroten. Når en nerverot kommer i klem og komprimeres, er det som oftest de mest distalt innerverte strukturene som først og tydeligst mister funksjonen. Derfor en nedsatt kraft i EHL en tidlig og sensitiv markør for L5-rotpåvirkning. Andre muskler med L5-bidrag er m. tibialis anterior som utfører dorsifleksjon (løft av fotryggen), men den har også overlappende bidrag fra L4-roten og slik sett tåler mer før den viser tegn til kraftsvikt. Dette forklarer hvorfor en pasient kan ha god dorsifleksjon av foten, men uttalt svakhet i stortåekstensjon ved L5-rotaffeksjon. 

Her er en liten oppsummering over L5-innerverte muskler: 

Kiropraktor Einar Lia  

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450 

Referanse: NORspine (2023) The Norwegian Registry for Spine Surgery (NORspine): cohort profile. Springer Nature. 

Referanse: SKDE (2015) Orthopaedics: Lumbar disc herniation – Factsheet. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering, Tromsø. 

Referanse: Aas, E. (2020) ‘How many patients need lumbar spine surgery?’, Tidsskrift for Den norske legeforening, 140(11). 

Referanse: Folkehelseinstituttet (2018) Lumbalt skiveprolaps med rotaffeksjon: en kunnskapsoppsummering. Oslo: FHI.