Kroniske korsryggsmerter 

Kiropraktor Einar Lia  

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450 

Kroniske korsryggsmerter er en de vanligste lidelsene i verden og en ledende årsak til nedsatt funksjon og frafall fra jobb. Kroniske korsryggsmerter blir definert som smerter som varer mer enn 3 måneder og rammer kvinner og menn likt. Smertene debuterer som regel i alderspennet 30-50 år og forekomsten øker med økende alder. 

Patofysiologi: 

Den underliggende årsaken til korsryggsmerter er som regel ukjent, men det foreligger i dag mye kunnskap om diverse årsaksammenhenger slik at gode arbeidshypoteser kan følges i behandlingen. I første omgang i utredningen er det viktig å skille mellom spesifikke lidelser og uspesifikke. Spesifikke lidelser kan være revmatoid atritt, ankyloserende spondylitt, DISH, fraktur, neoplastisk sykdom, infeksjon og lumbal skiveprolaps. Det er viktig å huske at refererte smerter fra viscerale strukturer kan presentere seg som korsryggsmerter. Dette gjelder da særlig aortisk aneurisme, muskelknuter i livmoren, retroperitoneal blødning og nyrestein. Røde flagg i pasientens anamnese kan ofte gi gode ledetråder som kan utelukke eller gi økt mistanke om alvorlig underliggende patologi. For virvelfraktur, vil de viktigste ledetrådene være høy alder, langvarig bruk av anabole steroider og/eller kraftig traume. I de fleste tilfeller vil ingen spesifikk underliggende lidelse bli funnet og den underliggende smertegeneratoren er ofte usikker og mangfoldig. 

Anatomisk sett innehar korsryggen et stort antall potensielle smertegeneratorer. Disse er intervertebralskiven, fasettleddene (bueleddene), vertebrale endeplatene, nerverøttene, ligamentene og de paraspinale musklene. I tillegg er det muskler rundt hoftepartiet som kan referere smerter til korsryggen. Flere av disse nevnte smertegeneratorene er med på å skape korsryggsmerter og det er ofte kjedereaksjoner mellom disse. Ved en optimal ryggrad vil fasettleddene bære ca 30% av den totale belastningen på et gitt ryggmargsnivå. Ved tilkommende skiveprolaps og lave skivehøyder, kan denne belastningen øke til 70%. Dette fører da til diskogene smerter fra skiverupturen og fasettmediert smerte fra økt trykk/press på fasettleddene. Det bukende skivematrialet kan forårsake trange rotkanaler og lede til kompresjon av nerveroten og samtidig til lokale betennelsesreaksjoner. Dette fører da til muskelspasme i den overliggende muskulaturen. 

Ved alle kroniske smertetilstander, kan smertegenereringen deles inn i nociseptive, inflammatoriske og nevropatiske lidelser. Nociseptiv smerte forårsakes av direkte aktivering av C- og A-delta fibre fra en rupturert intervertebralskive, degenerasjon av fasettleddene eller ved muskelspasme. Inflammatorisk smerte resulterer fra infeksjoner som bakterielle absesser eller fra autoimmunmediert synovitt fra for eksempel revmatoid artritt. For begge disse eksemplene vil multiple inflammatoriske mediatorer aktivere og sensitisere perifere nociseptorer (smertereseptorer). 

Nevropatisk smerte resulterer fra direkte skade på en perifer nerve (nerver til armer og ben) eller ryggmargen gjennom kompresjon fra for eksempel et skiveprolaps. 

Vedvarende perifer nociseptiv stimulering vil ofte resultere i strukturelle og funksjonelle endringer i sentralnervesystemet, noe som kalles sentralsensitisering. Dette resulterer i en bredspektret smertevsom brer seg lengre enn den faktiske skaden/irritasjonen i utgangspunktet. Dette gjør videre utrening av behandling av kroniske ryggsmerter enda mer utfordrende. 

Ved behandling av kroniske korsryggsmerter vil det derfor være fokus på gjennopprette ledd-, muskel- og senefleksibilitet. Opptrening av muskulatur gjennom fokusert styrketrening og sammen med pasienten, gjenoppbygge den tapte tilliten korsryggen har fått gjennom hyppige perioder med ryggsmerter. Dette er viktig da det ofte kan forekomme belastningsvegring grunnet redsel for smerteeskalering. 

Referanse: Srinivasan, J. (2020) Netter´s Neurology. 3rd edition. Elsevier, Inc.