Migrene 

  

Kiropraktor Einar Lia  

 

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450 

Migrene anntas å være en nevrovaskulær lidelse, hvor etiologien og patogenesen annses som ukjent. 

 

Klassiske symptomer på migrene er unilateral (ensidig) pulserende hodepine. Den kan veksle mellom høyre og venstre side, men som oftest rammer det en side av gangen. Varigheten av migreneanfallet er som regel 4-72 timer og ledsages av kvalme, brekninger, lys-og lydskyhet.  

Den forverres ved fysisk aktivitet og lindres best ved å ligge i et mørkt og noe kjølig rom. Anfallet lar seg som regel hvile av seg til dels eller helt.  

 

Migrene deles hovedsaklig inn i 2 hovedformer. Klassisk migrene (med aura) og vanlig migrene (uten aura). Selv om man hører mye om klassiske synssymptomer føre et migreneanfall, er det trolig migrene uten aura som er mest vanlig. 

 

Et migreneaura er en form for reversibelt fokalt nevrologisk symptom som vanligvis utvikles gradvis over 5-20 minutter og varer i mindre enn 60 minutter. Det er viktig å være klar over at aura kan forekomme uten påfølgende hodepine. Det er flere forskjellige auratyper, men de mest vanlige er visuelle, sensoriske og talesymptomer. 

 

Visuell aura (flimmerskotomer): Det typiske er at pasienten ser enten blinkende lys, svarte flekker eller sikksakklinjer med etterfølgende bortfall i ett eller begge synsfelt. 

 

Sensorisk aura: Det vanligste ved denne type aura er ensidige (samme som hodepinen) prikkinger og nummenhet i ansikt/tunge eller hånd/arm. 

 

Tale aura: Denne formen for aura er sjelden og gir i så fall forbigående afasi (talevansker). 

 

Vanlig migrene arter seg noe mer uspesifikt og beskrivelsen av denne hodepinetypen glir noe mer over i spenningshodepine. 

 

Sammen med de ovennevnte symptomene forekommer også autonome og kognitive symptomer. 

Autonome symptomer er f.eks. tett nese, diare, polyuri (hyppig vannlating), ansiktsblekhet og svetting. 

Kognitive symptomer er f.eks. lavt stemningsleie, slitehet, nervøsitet, irritabilitet og svekket konsentrasjon.  

 

Migrene har et bredt antall triggere som kan utløse anfall: 

- Stress og fatigue (utmattelse/kraftløshet) 

- Avslappning etter stressende periode 

- Hoppe over måltider 

- Inntak av stort kvatum mat 

- Mattyper som ost og sitrusfrukter, rødvin og kaffe 

- Menstruasjon og eggløsning 

- P-piller 

- Overgangsalder og tidlig overgangsalder 

- Skarpt sollys 

- Sterke lukter 

- Høyt blodtrykk 

- Hodetraume 

 

Migrenens patogenese: 

Den antatte årsaken til migrene har lenge vært intrakraniell vasokonstriksjon som står for auraen, med påfølgende ekstrakraniell vasodillatering som da står for pulserende hodepine. Fysiologioen rundt dette er dog komplisert og ikke ferdig konkludert. 

 

Nyere forskning viser et mer komplisert bilde, som tyder på en primær aktivitetsforstyrrelse av sentrale nevroner i hjernebarken, som da mulig forårsaker både aura og hodepine. 

Ved starten av aurafasen, ser man en reduksjon i hjernebarkens blodsirkulasjon fra occiput til frontallappen. Dette skjer i samband med "spreading depression" hvor hjernenevronene går i en treghetsfase der den nevrologiske kommunikasjonen reduseres kraftig. Det har så blitt observert at den reduserte blodsirkulasjonen ikke alltid stemmer med smertelokalisasjonen. Det har også blitt observert redusert blodsirkulasjon i hernebarken samtidig med pulserende hodepine. Dette tyder på at forrandringer i nerveaktiviteten i hjernen trolig står for aura symptomene i stedet for den reduserte blodsirkulasjon. Men hva som setter i gang "spreading depression" i utgangspunktet er fremdeles ikke kartlagt. 

 

Hodepinefasen har blitt forsøkt forklart på primært to måter. Hodepinen kan mulig være trigget perifert i de primære sensoriske trigeminus nevronene, som innerverer meningiene og blodkarene. Dette kan da lede til det som kalles en steril inflammasjon (betennelse). Disse trigeminus nevronene kommuniserer da videre til nukleus caudalis i hjernestammen. Fra nukleus caudalis til periakveduktal grå, sensoriske talamiske cellekjærner og sansesenteret i hjernebarken. Den andre teorien er noe enklere og mer diffus og går på en primær forstyrrelse i de sentrale smertebanene. Dette vil da medføre at normale sensoriske impulser blir missoppfattet/feiltolket som smertesignaler. Dette er et fenomen som kalles allodyni. 

 

Migrene og kiropraktikk: 

Kiropraktikk har vist seg å kunne redusere migrenens anfallshyppighet og intensitet. Behandlingen fokuserer ofte på leddkorrigering av stive og såre ledd i nakke og rygg. Oppmykende behandling av muskelknuter og triggerpunkter, samt fascia (bindevev). Enkelte ganger benyttes også dryneedling med akupunkturnåler inn i muskelknuter og triggerpunkter. Det vil også fokuseres på trening og hva pasienten kan gjøre selv for å redusere hyppigheten og intensiteten av migreneanfallene. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Referanse: Srinivasan, J. (2020) Netter´s Neurology. 3rd edition. Elsevier, Inc.