Brystsmerter
Kiropraktor Einar Lia
HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien
Tlf. 450 49 450
Brystsmerter er en vanlig problemstilling i på et fastlegekontor og noe sjeldnere å se på et kiropraktorkontor. Det er svært viktig å ha god differensialdiagnostisk kunnskap omkring brystsmerter, da symptomet omfatter tilstander fra alle organene i toraks og abdomen til panikkangst. Årsaken kan derfor være alt fra godartet til alvorlig livstruende sykdom.
Akutte og alvorlige årsaker:
- Akutt koronarsyndrom
-> Godt voksne til eldre. Dypt værkende, trykkende, stram, pressende smerte. Vanligvis ikke skarp eller stikkende. Kvinner har oftere atypiske symptomer som ryggsmerter, kvalme og fatigue. Skjerpende smerter ved anstrengelse, kuldeeksponering og stress.
- Perikarditt
-> Hvilken som helst alder. Skarp eller dypt værkende smerte. Varighet ofte langtekkelig. Assosiert med feber. Ofte historikk på nylig virusinfeksjon. Hjerteauskultasjon kan ofte fange opp perikardial friksjonslyd.
- Lungeemboli
-> Oftest voksne. Skarp kraftig smerte. Ofte assosiert med huritg pustemønster/pustebesvær og blodig hoste. Kan foreligge historikk på langvarig immobilisering, P-piller og særlig økt risiko ved P-piller og røyking.
- Aortaaneurisme
-> Forekomsten øker med alder. Vesentlig hyppigere hos menn. Økt risiko ved blodkarsykdom, høyt blodtrykk og røyking. Vanligvis symptomfritt med mindre aortaen sprekker (livstruende!). Brystdelen av aortaen kan gi brystsmerter, blodig hoste kan forekomme, samt heshet som følge av trykk mot venstre del av stemmebånd.
- Gallestein
-> Hyppigheten øker med økende alder. Klart vanligere hos kvinner. Kun et fåtall av de med gallestein utvikler symptomer. Økt risiko ved fedme, graviditet, diabetes, tilstander med nedsatt opptak av gallesyre, høyt kolesterol, tilstander med økt ødeleggelse av røde blodceller. Smerteatakker i øvre høyre del av magen. Kan få smerteutstråling til ryggen og høyre skulder. Får bevegelsestrang under smerteanfall. Ofte ledsaget av kvalme og brekninger. Smertene opptrer hyppigst om natten. Kommer ofte etter måltid. Smerteanfallene varer gjerne en til flere timer, kan vare et helt døgn.
Andre årsaker:
- Interkostalmyalgi
-> Utbredt plage og hyppig kontaktårsak i allmennpraksis. Gjennomsnittsalder ca 59 år og lik hyppighet mellom kvinner og menn. Rundt halparten av de som søker lege for brystsmerter, ender opp med diagnosen brystveggsyndom. Stikkende smerter, lokalisert muskelspenning, palpasjonsømhet, fravær av hoste og ingen relasjon til anstrengelse.
- Maligne prosesser i brystben og ribben
-> Benmetastaser er en alvorlig komplikasjon til kreftsykdom. Metastsering er spredning av kreftceller fra en opprinnelig lokal svulst. De fleste metastaser finnes i flate bein som ryggsøylen, bekkenet, ribbenene og sjeldnere overarmsbeinet og lårbeinet. Forekommer vanligst hos voksne og eldre og noe hyppigere hos menn. Hovedsvulsten hos menn er i prostata, lunger, urinblære, magesekk, tykktarm og endetarm. Hovedsvulsten hos kvinner er brystene, lunger, livmor, tykktarm, magesekk, endetarm og urinblære. Gir ofte dypt værkende smerte/ubehag som er værst om natten og bedres under fysisk aktivitet.
- Prosesser som irriterer diafragma
-> Abscesser, luft etter laparoskopi eller tumor/svulst. Irritasjon av diafragma gir ofte refererte smerter til skulderen omkring m. trapezius på samme side som diafragma-irritasjonen.
- Øsofagitt
-> Hvilken som helst alder. Brennende/sviende, stram følelse bak brystebenet. Kan være identisk til angina. Oftest klassisk halsbrannfølelse. Ofte tilkommende etter overspising, ryggleie (kan våkne på natten med ubehag/smerte). Av og til økte plager under anstrengelse.
- Magesår
-> Like vanlig blant kvinner som menn. Duodenalsår hyppigst ved 30-55 år og ventrikkelsår ved 55-70 år. Symptomene kommer i perioder, sterkt varierende og lite typiske. Dette kan gjøre diagnostikken i startfasen vanskelig. Vanligste fenomenet er magesmerter som lindres av å spise og av syrereduserende/nøytraliserende medikamenter. Magesmertene kan vekke vedkommende om natten. Enkelte merker sure oppstøt/halsbrann. Kvalme/oppkast, tidlig metthetsfølelse og nedsatt matlyst er mer uttalt ved ventrikkelsår enn ved duodenalsår. Hvis såret blør, kan man utvikle symptomer på anemi - blek, slapp og svimmel.
- Øsofageale spasmer
-> Særlig overvektige voksne. Smertekarakteren kan være identisk til angina. Ofte indusert gjennom inntak av alkohol eller kalde drikker.
- Kolecystitt
-> Spredt aldersjikte. Hyppigst hos voksne kvinner. Økt risiko ved tidligere gallesteinanfall, overvekt, graviditet og diabetes. Takvise smerter i øvre del av magen, oftest høyre side eventuelt mot epigastriet. Assosierte symptomer er kvalme, oppkast og feber. Debuterer ofte timer etter stort måltid. Mange opplever nattlige anfall.
- Pankreatitt
-> Forekomsten er økende. Risikofaktorer er fedme, gallestein og høyt alkoholforbruk. Milde plager til livstruende tilstand. Utvikles som oftest ganske raskt med moderate til sterke smerter i øvre del av magen. Øker gjerne i intensitet over noen timer for deretter å stagnere i opptil flere dager. Smerten skjerpes etter inntak av mat (fet) og drikker, ved gange og sideleie. Bedres ofte i sittende stilling eller fremoverbøyning. Smerten kan stråle til ryggen, brystet, flankene eller nedre del av magen. Ledsagende symptomer kan værekvalme, brekninger og feber.
- Degenerative prosesser i torakalkolumna
-> Forkommer hyppigst hos voksne til eldre. Ikke den hyppigste refererte plagen fra torakalkolumna. Irritasjoner i midtryggen kan gi refererte smerter til brystet i varierende grad.
- Panikkangst
-> Plutselig anfall med intens frykt. Alt fra flere anfall per dag til få anfall per år. Flere ganger per måned kvalifiserer til panikklidelse. Panikkanfall kan komme med andre angsttilstander, men ved panikkangst kommer anfallet uten utløsende faktorer. Debuterer oftest omking 20-30 års alder. Kvinner rammes dobbelt så hyppig som menn. Anfallet bygger seg opp i løpet av ca 10 min. Når en peak i løpet av 10-15 min. Går over av seg selv i løpet av 15-30 min. Tilstanden ledsages av flere kroppslige fenomener som kvalme eller ubehag i magen, svimmelhet, brystsmerter, svette, hjertebank, pustevansker og skjelvinger i kroppen. Man føler seg frisk mellom anfallene, men er ofte sterkt engstlig for at anfallet skal komme tilbake.
Referanse: Norsk Elektronisk Legehåndbok
Referanse: Legevakthåndboken