Pust - O2 og CO2 

Luften vi puster inn, inneholder ca 21% oxygen (O2), 79% nitrogen (N2) og 0,04% karbondioksid (CO2). I luften vi puster ut, er oksygenmengden på ca 15,7%, nitrogen ca 74,5% (grunnet noe uttynning fra vanndamp), karbondiaoksid ca 3,6% og vanndamp ca 6,2%. Det betyr av vi benytter kun ca 1/4 av det oksygenet vi puster inn. Videre viser det seg at oksygenmetningen i blodet ikke endres i noe særlig grad om du enten puster sakte, rask, dypt eller overfladisk. Det som derimot endres svært rask i kroppen, er CO2 nivået i blodet. Når det kommer til endringer i CO2 nivået i blodet, har dette mest med hastigheten på pustingen å gjøre. Hvis man holder pusten i noen sekunder opp til ett minutt eller mer, vil CO2 nivået i kroppen stige betydelig og gi hyperkapni. Dette kan føre til symptomer som hodepine, konsentrasjonsvansker, bevissthetsforstyrrelser og etter hvert bevisstløshet. 

  

Hvis man skulle øke pustefrekvensen betydelig eller hyperventilere, vil man få en betydelig endring i O2 og CO2 balansen med da økte mengder med O2 i blodet og reduserte mengder med CO2 i blodet. Dette vil kunne oppleves som svimmelhet, prikking i fingrene og rundt munnen, krampetendens i fingre og tær og eventuelt besvimelse.  

 

Grunnen til den viktige balansen mellom O2 og CO2, har med syre-base balansen å gjøre. Hemoglobinet i blodet har en affinitet for O2 og CO2. Hemoglobinet sin affinitet for oksygen øker i takt med antall oksygen molekyler som er bundet til hemoglobinet. Hemoglobin inneholder 4 jernatomer som kan binde et oksygenmolekyl hver. Ved lav pH, altså høye CO2 verdier i vevet, vil blodet sin affinitet for oksygen bli lavere og oksygenet blir effektivt levert til celler som trenger det. Når blodet kommer til lungevevet, vil det være høy konsentrasjon av O2 og effektiv avlevering av CO2 og ny påføring av O2 vil skje.  

 

Hvilke muskler er involvert i pusting? 

Pusting deles inn i innpust og utpust og det er flere muskler som er involvert. Ved hvile er det kun de primære pustemusklene som skal utføre arbeidet. Under aktivitet og ved økt behov vil de sekundære musklene bidra. 

 

Primære pustemuskler: 

- Diafragma 

- Musculi intercostales externi og interni 

 

Sekundære pustemuskler: 

- Pectoralis major og minor 

- Latissimus dorsi 

- Serratus anteriort 

- Serratus posterior superior 

- Musculi scaleni 

- Sternocleidomastoideus 

- Iliocostalis cervicis 

 

Primær utpust er en passiv prosess som skapes av det naturlige tibakeslagsrekylet fra lungene og overflatespenningen. 

 

De sekundære utpustmusklene er musculi abdominis - rectus abdominis, external/internal oblique, transverse abdominis. 

 

Ukoordinert pusting og anstrengt brystpusting som dominerende pustemønster, vil i stor grad bidra til overanstrengelse av muskulaturer rundt bryst, midtrygg og nakke. Dette er en svært viktig årsak til kronisk vedlikehold av myalgier fra nakke og brystrygg, samt kronisk spenningshodepine og nakkehodepine. Videre vil uhensiktmessig rask pust føre til at kroppen får for lave verdier av CO2 og dermed bli noe mer basisk. Dette fører til at hemoglobinet tviholder sterkere på oksygenet slik at avlevering blir svært redusert og dermed uteblir god oksygenering av cellene.   

 

Referanse: Mackenna .B.R. (1997) Illustrated Physiology. 6th Edition. Churchill Livingstone. 

  

Kiropraktor Einar Lia  

 

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450 

Referanse: https://www.physio-pedia.com/Muscles_of_Respiration