Benlengdeforskjell (Anisomeli)
Kiropraktor Einar Lia
HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien
Tlf. 450 49 450
Benlengdeforskjeller er svært vanlig i den generelle befolkningen og svært vanlig å se i klinisk kiropraktorpraksis. En faktisk benlengdeforskjell (anisomeli) foreligger når det er en absolutt lengdeforskjell på underekstremitetene. Omkring 1 av 3 barn og unge har benlengdeforskjell på inntil 10 mm og 5-10% har benlengdeforskjell på over 10 mm. I klinisk praksis skiller vi mellom sann anisomeli og funksjonell anisomeli. Funksjonell anisomeli foreligger der hvor det forekommer en bekkensenkning til en av sidene til tross for helt sidelik benlengde. Barn vokser i etapper og under vekstperioden er det vanlig med ulik benlengde. Når det er sagt, så øker ofte benlengdeforskjeller i takt med barnets vekst.
Forskjellige årsaker til faktisk benlengdeforskjell:
-Idiopatisk-> uten kjent årsak-> denne er hyppigst.
-Kongenitt-> hemiatrofi (halvsidig vevssvinn), partiell gigantisme eller reduksjonsmisdannelse.
-Infeksjon-> destruksjon av vekstskiven hemmer veksten. Vekstskiven stimuleres ved diafysær osteomyelitt.
-Neoplasmer (unormal vekst av celler som kan utvikle seg til en godartet eller ondartet svulst).
-Nevromuskulære sykdommer-> polio, CP, ryggmargslidelser.
-Traumer-> brudd gjennom vekstskiven kan hemme veksten. Diafysebrudd hos barn kan øke lengdeveksten.
-Mangelfull reponering av brudd i lange rørknokler.
-Andre sykdommer som Mb Calvé-Legg-Perthes og epifysiolysis capitis femoris.
Hva er typisk sykehistorie og kliniske funn?
Ved uttalt anisomeli kan vedkommende utvikle haltende gange med store bekkenbevegelser. Barn har ofte lett for å kompensere med å stå på tærne på den korteste foten. Når det kommer til korsryggsmerter, kan dette være et symptom, men det foreligger en uklar assosiasjon til dette.
Den kliniske undersøkelse vil ofte avdekke helning av bekkenet og lett til moderat skoliose ved inspeksjon bakfra. Hvis man da legger klosser under hælen på den korte siden, vil hoftekammene kunne komme i vater og skoliosen rettes ut hvis det ikke foreligger strukturelle årsaker til skoliosen.
Når det kommer til generell benmåling i klinisk praksis benyttes flere metoder. Alle de kliniske målene har mange feilkilder, men de gir et godt inntrykk av beinlengdeforskjellen og hvor den sitter.
De forskjellige benlengde målingene:
-Legglengden-> vurderes i mageleie med 90 grader fleksjon i knærne.
-Lårlengden-> vurderes i ryggleie eller sittende med 90 graders fleksjon i hofter og knær.
-Spina-malleol-avstanden-> måles fra anterior superior iliac spine til mediale malleol. Metoden er unøyaktiv og oppdager ikke funksjonell forkortning som kan ses ved bekkenrotasjon eller adduksjonskontraktur i en hofte.
-Umbilicus-malleol-avstanden-> avspeiler en eventuell funksjonell forkortning.
Tilleggsundersøkelser og andre undersøkelser:
-Blodprøver har kun diagnostisk verdi hvis man mistenker annen underliggende sykdom.
-Røntgen med benlengdemåling-> mest nøyaktige metoden og er aktuelt hos de med anisomeli på 1 cm eller mer.
-Røntgen av håndskjelett-> for beregning av skjellettalder-> aktuelt ved forskjell på over 1 cm-> utføres med 1/2-2 års mellomrom-> plotting av vekstkurve i Moseleys "Straight Line Graph"-> beregner anisomeli ved vekstslutt.
"Menelaus Tommelfingerregel"
Dette gir et enkelt estimat på hvor mye lengdeforskjell som kan utvikle seg fram til barnet er ferdig utvokst.
-Gutter vokser til de er 16-17 år gml
-Jente vokser til de er 14-15 år gml, noen frem til 16-17 års alder
-Distale femurfyse vokser 1 cm per år fra puberteten
-Proximale tibiafyse vokser 0,6 cm per år fra puberteten
-Medfødte anisomeliser øker med 3 mm per år
Hva er videre plan ved anisomeli?
Ved mistanke om anisomeli over 15 mm, bør man henvise til røntgenundersøkelse og ortoped. Det er viktig å henvise tidlig, da inngrep som epifysiodese må foretas tidlig for å ha effekt.
-Små forskjeller-> under 1 cm-> vanlig hos mange, ofte uten betydning->fokus på opptrening av kjærnemuskulatur og fokus på sterk kroppsholdning.
-Moderate forskjeller-> mellom 1-2 cm-> kan kompenseres med hælinnlegg, vedvarende plager bør vurderes av spesialist-> videre fokus på opptrening av kjærnemuskulatur og fokus på sterk kroppsholdning.
-Større forskjeller -> mer enn 2 cm-> ortopedisk/spesialist vurdering anbefales-> spesialsåler eller oppbyggede sko-> kan vurdere kirurgiske inngrep hos barn/ungdom som fremdeles vokser-> Epifysiodese (stopper vekst i det lengste beinet), forlengelsesoperasjon (sjeldnere, men mulig ved store forskjeller).
Referanse: Norsk Elektronisk Legehåndbok - Benlengdeforskjell, anisomeli