Kiropraktor Einar Lia
HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien
Tlf. 450 49 450
Plantar fasciitt
Plantar fasciitt er den vanligste fotplagen ved smerter under hælen og foten. Denne lidelsen opptrer svært hyppig i en kiropraktorpraksis.
Tilstanden er vanligst etter 40 årsalder og hos yngre idrettsutøvere. De vanligste risikofaktorene er yrker som innebærer langvarig ståing eller gåing "policeman's heel", overvekt, hulfor eller plattfot, stram akillessene og aktiviteter som løping/hopping.
Patofysiologi:
Hos de fleste kommer tilstanden grunnet overbelastning og repeterende mikrotraumer av plantarfasciens tilheftning på mediale tuberositas på calcaneus. Ved langvarig drag gjennom senevevet fra tilhørende fascie og muskulatur, vil dette føre til mikrorupturer i senevevet. Det foreligger uenighet hvorvidt dette er en inflammatorisk (fasciitt) eller degenerativ tilstand (fasciose). Den nyeste forståelsen av plantar fasciitt er at dette i bunn og grunn er en degenerativ tilstand i senevevet grunnet kronisk strekk og mikrorifter i senevevet. Derfor er navnet i påbegynnende endring fra plantar fasciitt til plantar fasciose.
Anatomi:
- Plantar fascien-> trelaget fibrøs aponeurose (ligament)->medial, sentral og lateral del.
- Utspringer fra mediale tuberkelen på calcaneus-> fester til tre steder i forfoten-> mediale, sentrale og laterale-> sentrale båndet er tykkest og sterkest-> oftest involvert i plantar fasciose.
- M. flexor digitorum brevis har utspring på calcaneus ovenfor og innenfor feste for plantarfascien-> mulig invorlvert i plantar fasciose.
Tegn og symptomer:
- Forekommer som oftest ensidig.
- Ved tosidig plantar fasciitt, må man tenke opp mot revmatiske lidelser, da revmatiske lidelser assosiert med vevstypen HLA-B27 (Mb Reiter, Mb Bekhterev, SLE) kan debutere med dobbeltsidig plantar fasciitt.
- Debuterer som oftest med gradvis økende smerter under hælen-> særlig medialsiden ca to-tre centimeter fremfor hælens midtpunkt.
- Smerten kan tidvis stråle fremover foten og kan gi smerter mer diffust omkring hælen.
- Smerten beskrives som oftest som knivstikkende og/eller skjærende.
- Smerten er oftest værst om morgenen og avtar gjerne noe ila dagen, avhengig av belastningen. I starten er smerten kun tilstedet i starten av belastning som da om morgenen eller etter lengre hvile.
- Ved progresjon av lidelsen vil smerten også kunne være tilstedet ved hvile og vil da typisk være mer intense om kvelden.
- Noen kan klare å lindre smertene noe ved å gå mer på tå.
De kliniske funnene inne hos kiropraktor eller lege kan være:
- Vedkommende kan gå mer på tærna for avlastning av hælfestet.
- Markant palpasjonsøm i forkant av mediale del på calcaneus.
- Dorsalfleksjon av tærna vil hos noen forverre smerten ved palpasjon-> dette kalles "Windlass effekten".
- Hvis det palperes et nedsunkt og det observeres lokal hevelse og blødning, tyder dette på ruptur av plantarfascien.
- Ved videre utredning annses MR som den nyttigste undersøkelsen-> kan påvise fortykket proksimal plantarfascie-> 7-8mm mot normal 3-4mm-> kan også påvise ødemforandringer i bløtvevet, reaktiv benmargsødem i calcaneus og ruptur av midtre eller proksimale plantarfascie.
Behandling av plantar fasciitt:
- Aktivitetstilpassning-> sykkling, svømming styrketrening.
- Avlastende verktøy-> hælkopp og/eller teiping.
- Trykkbølgebehandling, IASTM og dyp vevsmassasje.
- Leddmanipulasjon av subtalarleddet og eventuelt iliosacral- og hofteledd.
- Hjemme øvelser for oppmykning-> fotrulle og tøyninger av fot og legg.
- Styrkeøvelser-> lillefot og tibialis anterior.
Referanse: https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/fysmed-og-rehab/tilstander-og-sykdommer/legg-ankel-og-fot/plantar-fasciitt