Kiropraktor Einar Lia  

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450 

Referanse: Blumenfeld, A. & Siavoshi, S. (2018) The Challenges of Cervicogenic Headache. Current Pain and Headache Reports. 

Cervikogen hodepine 

Cervikogen hodepine er en omdiskutert diagnose innenfor medisin, men begynner å bli mer og mer annerkjent. Nyere forskning har vist klare sammenhenger mellom smertesensitive strukturer i nakken som refererer smerte til hodet. Det er dette som har skapt grunnlaget for diagnosen som også er den diagnosekode som kan brukes av helsepersonell. Cervikogen hodepine er en hodepinetype med et klassisk preg som har sitt opphav fra nakken. 

Patofysiologi: 

I hjernestammen er det et området som kalles trigeminocervikale nucleus. Dette nucleuset er relestasjonen for sensoriske nervefibre fra nervus trigeminus og de øvre cervikale røttene. Disse sensoriske nervefibrene kan interagere, med da muligheter for at nociceptive impulser fra nakken kan oppleves i trigeminusområdet og omvendt. Det ser ut til at referert smerte til trigeminusområdet skjer spesielt fra spinalnervene C1 til C3. 

Myofascielle triggerpunkter fra m. suboccipitale, m. splenius, m. trapezius, m. sternocleidomastoid er velkjente for å kunne referere smerter til hodet. Man finner ofte disse triggerpunktene ved flere forskjellige hodepinetyper som whiplash, spenningshodepine og cervical dystoni (spasmodisk tortikollis).  

I tillegg til å aktivere trigeminocervikale necleus, bidrar disse triggerpunktene også til nakkesmerter og ikke sjeldent armsmerter. 

Den kliniske presentasjonen: 

Det foreligger særlig relasjon til vedlikehold og eskalering av hodepine ved: 

- Belastning på nakken gjennom løft foran og over kropp, samt statisk belastning på nakken i uforskjære nakkestillinger. 

- Direkte trykk på de øvre nakkestrukturene på symptomatisk side. 

Man opplever ofte tydelig bevegelsesrestriksjon i nakken, med da tydelig kompresjonsfølelse og strekkfølelse på symptomatisk side.  

Det er forholdvis vanlig med nakke- og armsmerter på samme side som hodepinen (ipsilateralt). Dette er som oftest vage symptomer som ikke følger en spesiell nerverot (dermatom), men smerten kan av og til oppleves radikulær ned armen. Hodepinens karakter er moderat til kraftig/betydelig, ikke pulserende, men dyptværkende/borrende og starter vanligvis i nakken og brer seg fremover. Episodene har stor variasjon i varighet og følger ofte belastningen og smerteomfanget/spenningene i nakken. Hodepinen kan komme og gå i perioder over flere år. 

Andre assosierte symptomer av mindre klinisk verdi er kvalme, fono-fotofobi (lyd- og lyssensitiv), svimmelhet, ipsilateral skummring i synsfelt, svelgevansker, ipsilateralt ødem - som oftest perioculært (rundt øyet). 

Disse symptomene er kun i sjeldene tilfeller del av et cervikogent hodepinebilde og øker alameringsgraden. Man må ved slike assosierte symptomer tenke mer på migrene eller andre hodepiner som kan ha vaskulære alvorlige årsaker. 

Cervikogen hodepine og kiropraktikk: 

Kiropraktikk har vist seg å kunne redusere hyppighet og intensitet av cervikogen hodepine. Behandlingen fokuserer ofte på leddkorrigering av stive og såre ledd i nakke og rygg. Oppmykende behandling av muskelknuter og triggerpunkter, samt fascia (bindevev). Enkelte ganger benyttes også dryneedling med akupunkturnåler inn i muskelknuter og triggerpunkter. Det vil også fokuseres på trening og hva pasienten kan gjøre selv for å redusere hyppigheten og intensiteten av hodepinen.