Akillestendinopati 

Kiropraktor Einar Lia  

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450 

Akillestendinopati er en vanlig kontaktårsak i en kiropraktorpraksis. 

Akillessenen er en sterk sene som fester seg inn i den øvre og bakre delen av calcaneus (hælbenet). Musklene gastrocnemius og soleus danner akillessenen og dette er en av de sterkeste senene i kroppen. Akillessenen er omringet av en paratenon/senekjede (para=ved siden av). Paratenon fungerer som et erme rundt senen og sørger da for fri bevegelse av akillessenen i forhold til det nærliggende vevet. Steder hvor senen passerer over områder med større trykk og friksjon, blir paratenon byttet ut med synovialvev eller bursa. 

Mesteparten av akillessenens blodsirkulasjon går gjennom paratenon. Et området med redusert blodgjennomstrømning er ca 2-6cm proksimalt for senefeste inn mot calcaneus (hælbenet). Denne delen av senen er relativt avaskulær og spiller sannsynligvis en vesentlig rolle i utviklingen av symptomer i dette området. 

Ved makroskopisk og mikroskopisk histologisk undersøkelse av akillestendinopati, ser man typiske degenerative forandringer i motsettning av det man ser i inflammatoriske tilstander. Essensen ved akillestendinopati er en feilet tilhelingsrespons med uryddig kollagenfibriller og en økning i ikkekollagenbasert substans. Dette resulterer i en tykkere sene med mindre, uregelmessige, vevete kollagenfibrer.  

Akillestendinopati debuterer gradvis eller akutt innsettende. Risikofaktorer for utviklingen av lidelsen er nedsatt senefleksibilitet, langvarig subtalarledd pronasjon (plattfot) og uhensiktsmessig fottøy. Utviklingen har lett for å inntre i perioder med langvarig og tung belastning eller nytilført aktivitet eller øvelser uten gradvis progresjon. Trening på hardt underlag og i kaldt klima kan også øke risikoen for akillestendinopati. 

Symptomene er som regel dypt sittende verking under og etter løping/jogging, eventuelt gåing ved langkommet lidelse. Ved den fysiske undersøkelse kan man som regel avdekke noe ødem rundt senen og senefortykkning. Punktømmhet kan vanligvis fremprovoseres 2-3cm proksimalt fra senefeste på calcaneus. Da akillestendinopati er en kontraktil irritasjon, øker smerten vanligvis ved passiv dorsifleksjon (presse fotbladet oppover) og krafttest ved plantarfleksjon (presse fotbladet nedover). Man kan ofte kjenne og høre krepitasjon ved bevegelse av ankelen i den subakutte og kroniske fasen.    

Referanse: Andrews, J, R. (2012) Physical Rehabilitation of the Injured Athlete. 4th edition. Saunders, an imprint of Elsevier Inc.