Kiropraktor Einar Lia  

 

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450 

Psykologisk stress 

Psykologisk stress oppstår når en person opplever at omgivelsenes krav og forventninger overstiger egen kapasitet. Hvis dette pågår over for lang tid, kan det føre til store konsekvenser for den fysiske og psykiske helsen.

 

I utganspunktet er kroppens stressrespons en god ting. Kroppen forbereder seg på det ekstra arbeidet en utfordrende situasjon krever, og vi blir i stand til å yte mer når det trengs. Vi blir ekstra skjerpet og klarer å stå i store mentale og fysiske påkjenninger.  

 

Kroppens hormonsystem er særlig følsom for psykologisk stress. Det gjelder da særlig hjernen og binyrene. Kommunikasjonen mellom hjernen og binyrene kalles SAM (Sympatomedullary Pathway). Navnet beskriver det sympatiske nervesystemet sin styrking over adrenal medulla. Adrenal medulla er kroppens farmasi (apotek) hvor hormoner og katekolaminer skilles ut på bakgrunn av økt sympatisk nerveaktivitet. Kortisol skilles ut ved økt HPA-aktivitet (hypothalamiske-hypofysære-adrenokortikale akse) og regulerer en lang rekke prosesser i kroppen. Katekolaminer (adrenalin og noradrenalin) og stresshormoner (kortisol) frigjøres som en respons på SAM-aktivering og påvirker hjerte (økt blodtrykk og puls), blodårer (konstriksjon til mage/tarm, utvidelse til armer og bein), lunger (økt pustefrekvens og brystpusting), lever (økt frigjøring av glukose), skjelettmuskulatur (økt nedbryting av muskulatur med omdanning til glukose) og immunsystemet (nedsatt immunforsvar). Langvarig eller gjentatt aktivering av HPA- og SAM-systemet kan blande seg inn i kontrollen av andre fysiologiske systemer, noe som øker risikoen for fysiske og psykiatriske forstyrrelser.

 

Stress påvirker også reguleringen av immunologiske- og inflammasjonprosesser. Dette kan tydelige effekter på depresjon, infeksjon, autoimmune sykdommer, hjerte/karsykdommer og noen kreftformer. 

 

Lave til moderat høye nivåer av kortisol bidrar til optimale innlæringsforhold, lagring av minner og nylæring gjennom å støtte nervesynaptisk plastisitet. Under kronisk stress vil det forekomme vedvarende høye nivåer av kortisol, noe som har negativ påvirkning på nevronene i hippocampus (knyttet til hukommelse og romlig orientering), og særlig korncellene (granule cells) i dentate gyrus. Dette resulterer i redusert neurogenesis (regenerering av nevroner), redusert dendritic complexity og celledød gjennom apoptose (programert celledød). Celletap og dysfunksjon i hippocampus kan føre til redusert hippocampus kontroll over kortisolutskillels. Dette fører til tap av normal døgnvariasjon av kortisolutskillelse, noe som har blitt observert i sykdommer som Alzheimer´s sykdom. Disse forandringene har også blitt linket opp til psykiatriske lidelser. Tap av normal døgnvariasjon i kortisolutskillelse bidrar også til metabolske dysfunksjoner som sentral fedme, hypotyreose, diabetes og hjerte/karsykdommer.

Frank H. Netter, MD

Referanse: Felten, DL. (2016) Netter´s Atlas of Neuroscience. 3rd edition. Elsevier, Inc.