Forsinket muskelstølhet (DOMS)
Forsinket muskelstølhet eller Delayed Onset Muscle Soreness (DOMS) er en forsinket muskelstølhet som typisk oppstår 12-48 timer etter uvant eller eksentrisk belastning. Det er ikke opphopning av "melkesyre", men en en struktur- og inflammasjonsprosess. Det oppstår gjennom følgende steg:
1. Mekanisk mikroskade (primært ved eksentrisk eller uvant arbeid)
Det som skjer her er flere mikrorupturer i Z-skivene i muskelfibrene. Z-skivene er festepunkter i hver ende av en sarkomer, altså den minste kontraktile enheten i en muskelcelle. Det blie festebolten som holder aktinfilamentene på plass. En sarkomer går fra Z-skive til Z-skive og mellom disse Z-skivene ligger aktin(tunne filamenter) og myosin (tykke filamenter). Når muskelen trekker seg sammen vil Z-skivene trekkes nærmere hverandre og sarkomeren forkortes slik at hele muskelfiberen forkortes. Viktige komponenter i Z-skien er:
1. a-actin som forankrer aktin filamentet
2. Titin som er et elastisk protein som går fra Z-skiven til myosin
3. Desmin som kobler sarkomerer fra side til side
4. Costamerer som kobler sarkomerene til cellemenbranen
En muskelcelle er det samme som en muskelfiber og er typisk 1-30 cm lang og ofte mellom 5-15 cm i mange skjelettmuskler. I en 10 cm lang muskelfiber er det ca 40 000 sarkomerer i en serie og dette danner en myofibrill. Totalt i en muskelcelle, altså en muskelfiber er det om lag 20 000-60 000 sarkomerer per myofibrill og om lag 5 000-10 000 myofibriller per muskelfiber. Totalt antall sarkomerer per muskelcelle/muskelfiber er det ca 200-400 millioner.
2. Kalsium-lekkasje og proteinnedbrytning
Ved skade på sarcolemma (tynne, elastiske cellemembranen (plasmalemma) som omgir hver enkelt muskelcellefiber) og sarkoplasmatisk retikulum (SR) (spesialisert nettverk av membraner i muskelceller som fungerer som et lager for kalsiumioner), skjer en ukontrollert kalsium innstrømmning inn i selve muskelcellens cytosol. Dette aktiverer calpain (kalsium-avhengige proteaser) som øker proteinnedbrytningen og forsterker strukturell skade. Dette skjer tidlig, da gjerne føre en kjenner smerten.
3. Inflammasjonsrespons (12-48 timer)
Det er i denne fasen den kliniske stølheten kommer. De inflammatoriske cellene nøytrofilene migrer først til skadestedet, deretter makrofagene M1 og noe senere makrofagene M2. Disse frigjør cytokiner som IL-6, TNF-a, prostaglandiner og bradykinin. Dette gir lokal ødemdannelse, økt vevstrykk og sensitivisering av nociseptorer (gruppe III og IV afferenter). Dette er den kjemiske sensibiliseringen som gir smerte ved trykk og bevegelse.
4. Nevral komponent
DOMS er ikke bare strukturell skade, men en sensitivisering av perifere nociseptorer hvor det også foreligger midlertidig redusert kraftutvikling og endret propriosepsjon.
5. Reparasjonsfasen (3-7 dager)
I denne fasen dominerer M2-makrofagene og satelittcellene aktiveres (når satelittcellene aktiveres, begynner de å dele seg (proliferere) og differensiere seg til myoblaster for å reparere skaden). Myonuclei doneres til skadede fibre Nyere forskning har avdekket at myonuclei (muskelcellekjerner) spiller en aktiv og "donerende" rolle i reparasjonen av skadde muskelfibre, en prosess som tidligere i stor grad ble tilskrevet kun stamceller (satellittceller). I denne fasen er hypertrofisk tilpasning mulig.
Kiropraktor Einar Lia
HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien
Tlf. 450 49 450
Referanse: Damas, F., Libardi, C.A. and Ugrinowitsch, C. (2018) The development of skeletal muscle hypertrophy through resistance training: the role of muscle damage and muscle protein synthesis. European Journal of Applied Physiology, 118(3), pp.485–500.
Referanse: Peake, J.M., Neubauer, O., Della Gatta, P.A. and Nosaka, K. (2017) Muscle damage and inflammation during recovery from exercise. Journal of Applied Physiology, 122(3), pp.559–570.
Referanse: Paulsen, G., Mikkelsen, U.R., Raastad, T. and Peake, J.M. (2012) Leukocytes, cytokines and satellite cells: what role do they play in muscle damage and regeneration following eccentric exercise? Exercise Immunology Review, 18, pp.42–97.
Referanse: Owens, D.J., Twist, C., Cobley, J.N., Howatson, G. and Close, G.L. (2019) Exercise-induced muscle damage: What is it, what causes it and what are the nutritional solutions? European Journal of Sport Science, 19(1), pp.71–85.