Somatoforme lidelser 

Somatoforme lidelser kan defineres som gjentatte presentasjoner av vedvarende og subjektive kroppslige symptomer (somatiske symptomer) til tross for gjentatte negative funn ved undersøkelser. Det vil da si at man ikke finner noe somatisk grunnlag for de kroppslige symptomene. 

Dette er en svært utfordrende lidelse og ser ut til å være overrepresentert i helsetjenesten, dog ikke like vanlig sett i lys av befolkningen som helhet. Denne lidelsen rammer klart flest kvinner med en prevalens på ca 10:1 (kvinner:menn) og kan debutere i aller aldersgrupper. Det er antydet at somatoforme lidelser kan ha to peak kurver, med da økt forekomst i ung alder og eldre alder. Disse pasientene har ofte betydelig symptomer som kan utarte seg som et kompleks mellom muskel- og skjelettapparatet, nervesystemet, mage- tarmsystemet og hjerte. Det betyr at disse pasientene ofte har vært innom ravmatolog, nevrolog, gastrolog og kariolog. Pasientgruppet utsettes ofte for gjenntakende diagnostikk med negative funn og skuffelser, samt hyppige legebytter grunnet relasjonsforstyrrelser mellom pasient og lege da de etterhvert kan oppleve avvisning og det å ikke bli tatt seriøst. 

Mulige årsaksammenhenver til somatoforme lidelser: 

Årsaken til somatoforme lidelser er ukjent, men det foreligger gode teorier og forklaringsmodeller som i større grad ser ut til å slå rot. Langvarig negativt stress vil forårsake overaktivitet i det sympatiske nervesystemet. Hvis dette pågår over lengre tid, kan dette føre til en ubalanse i det autonome nervesystemet som består av det symatiske nervesystemet (fight or flight) og det parasympatiske nervesystemet (rest and digest). Dette vil kunne lede til dårlig/fragmentert nattesøvn og dårlig fordøyelse med nedsatt næringsopptak. Hvis dette pågår over tid vil nervesystemet bli utmattet og kroppen vil kunne ha uhensiktsmessige høye kortisolverdier med nedsatt sensibilitet for kortisol (økt aktivitet i hypotalamus-hypofyse-binyre aksen). Konsekvensen av dette er ofte nedsatt restitusjonsevne og økte kroppslige smerter som over tid leder til sentrasensitivisering. Kroppen bombarderes med signaler kontinuerlig. Sentralsensitivisering innebærer komplekse endringer det perifere og sentrale nervesystemet med påfølgende redusert signalfiltrering og påfølgende økt bevisthet om stimuli og økt kroppslig oppmerksomhet. Psyken bidrar direkte til å regulere nervetrafikken og dermed hvilke smerteimpulser som når bevisstheten, i tillegg til hvordan smerten bearbeides i hjernen. Oppmerksomhet, kognitive funksjoner og emosjoner spiller på mekanismer som styrer impulser som sendes fra ryggmarg til hjernen. Psykososiale forhold påvirker smerteregulering ved å påvirke hvilke signaler som skal behandles. Oppsummert kan man da si at psykologisk eller emosjonelt ubehag manifesterer seg som fysiske symptomer. 

Det foreligger klare komorbide forhold som angst og depresjon til en somatoform lidelse.  

Depresjon kort fortalt: 

Klinisk depresjon er en svært tung lidelse å bære. Det er viktig å skille mellom nedstemthet som ofte er naturlige reaksjoner på livshendelser og klinisk depresjon. Klinisk depresjon er en lidelse hvor kroppens underbevisthet og sinn har gått ned i den mørke kjeller. Kroppen har rett og slett fått nok av deg'et. Kroppen takkler ikke lenger den personen du lenge har forsøkt å skape eller opprettholder. Kroppen har fått denne karakteren "lang oppi halsen" og orker ikke mer. Kroppen trenger derfor "dyp hvile fra den karakteren/fasaden du over så lang tid har forsøkt skape og opprettholdt. Jeff Foster har sagt det så fint at ordet "Depression" kunnet vært byttet ut med ordet "Deep rest". Kroppen trenger å bli deprimert (depressed). Den trenger dyp hvile (deep rest) fra den karakteren/fasaden du over så lang tid har forsøkt skape og opprettholdt. 

Løsningen på en klinisk depresjon er mulifaktoriell og ikke enkel å komme ut av. Klinisk depresjon kan ses mer på som en kroppslig tilstand enn en sykdom. Kroppen trenger å få avstand til seg selv og hvile. Den trenger å finne seg selv på nytt. Kroppen trenger å finne ut av hva du egentlig ønsker med livet? Hvem er du egentlig? Må du har så høye krav til deg selv for å føle lykke? Hvem er det du strever så for? Lær å sette deg selv og dine behov først. Man må først gi til seg selv, føre man kan klare i gi til andre. Det er vanskelig å elske andre hvis man ikke elsker seg selv. Det å føle på utilstrekkelighet er ikke uvanlig, men gjøres det over lengre tid kan det bli utmattende. Her er det essensielt å jobbe med sine egene krav og forventninger og senke listen for hva en selv er tilfreds med. Dette må jobbes med over tid og bevistgjøre for seg selv helt til det blir ubevisst og slik sett en ny normal. En ny standard for hva vi føler er godt nok. Blir vi gode på det klarer man i løpet av kort tid justere sine egen forventninger og slik sett opprettholde sin egen fornøyhet og lykke. 

Angst kort fortalt: 

Angst er en svært anstrengende og urovekkende følelse å få når den tiltrer. Felles for alle angstlidelser er at angstfølelser kommer fordi man opplever å miste kontrollen. Følelsen av å miste kontoll = Følelsen av angst. Psykososiale og biologiske faktorer spiller en stor rolle. Angsføleler kan virke totalt paralyserende for kroppen og det oppstår overtenkning hvor vi hele tiden sikter på det perfekte. Perfeksjonismen rår over vedkommende og det gjør at vi ikke klarer å utføre. Dette slår rett tilbake på oss med bekreftelse på at en ikke får det til og ikke er god nok. Dette bidrar sterkt til en negativ spiral med dårligere og dårligere selvtilitt og selvbilde.  

Tre gode råd mot angst fra Olivia Remes: 

En god måte å ta økt selvkontroll over angstfølelsene når man skal gjennomføre ting man engster seg for, er å gå inn for å gjøre det dårlig. Ovenfor seg selv må man avdramatisere det man skal utføre og rett og slett gå inn for å gjøre det dårlig. Klarer man å leve seg inn i dette og slik sett hoppe ut i det med begge bein, vil man i de aller fleste situasjoner se seg tilbake å få følelsen at "dette gikk jo ikke så ille som jeg hadde trodd". Det å gå inn for å gjøre det dårlig senker terskelen for å faktisk bare gjøre det. En må legge fra seg alle tanker på hva alle andre syns og bare gjør det dårlig. Øvelse gjør mester og dette vil bidra til økt mestringsfølese og desto oftere den kommer desto mer dopamin vil hjernen klare å produsere og slippe ut, slik at det blir lettere å utføre neste gang. Dette vil kunne få vedkommende inn i en god sirkel og får man da vann på denne mølla, går det automatikk i det til slutt. Dette tar vekk angsten fra å gjøre ting og bytter det ut med spenning og glede. 

Den neste strategien mot angst er å tilgi seg selv. Personer med angst er i en konstant kvern av negative tanker hvor de overtenker om de er gode nok, hva de gjør feil, hva de kan gjøre anderledes, hva som ikke er bra nok i livet deres, hva de ikke får til. De med angst går konstant å selvdestruerer seg selv med å poengtere ovenfor seg selv alt de gjør galt. For å bryte denne negative sirkelen, må man rett og slett bli mye snillere med seg selv og tilgi seg selv alle de feil og mangler som man hele tiden å satt fingere på. La det gå, det er ikke så farlig, det går fint, vi er ferig med det nå. Se fremover og ikke dvel på negativt tankepsinn som kun drar selvbilde og selvtillitten ned i gjørma.  

Den siste strategien kan for mange oppleves som den kraftigste. Vi mennesker trenger å kjenne på følelsen av å være betydningsfull. Det er den viktigste faktoren til å gi livet mening. Det at noen andre har behov for oss og at vi kan påvirke positivt inn i andres hverdag er essensielt for å føle tilhørighet og glede. Det har ikke noe med at man hele tiden trenger positiv bekreftelse av andre på alt en gjør. Ved å utføre oppgaver med og for en annen i tankene har vi vesentlig større sjanse for å oppnå en god mental helse. For de som tenker at det ikke er noe mer å leve for og ingenting mer å forvente fra livet, må man snu på tankesettet og se det slik at livet forventer fremdeles noe av meg. Dette gjennom å gjøre ting med noen andre i tankene. Når du utfører ting med andre i tankene vil du oppleve en verdiøkning og se tydelig det viktige og unike med ditt liv.   

Kiropraktor Einar Lia  

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450