Trykkbølgebehandling 

Trykkbølge/sjokkbølge er et populært og godt behandlingsverktøy for kroniske senebetennelser. Det har vært brukt siden 1980-tallet, men da til å behandle nyrestein. Siden den tiden har apparatene utviklet seg og bruken av verktøyet har også utviklet seg til nye områder og da særlig langvarige/kroniske senebetennelser. 

Hvordan virker trykkbølge? 

Trykkbølge fungerer ved at et stempel inni trykkbølgepistolen sendes i rask fart 15-25 ganger per sekund inn i en stålplate ved hjelp av trykkluft. Det dannes da en lydbølge som overføres gjennom metallhodet på pistolen/applikatoren som da er i kontakt med huden og ned mot den affiserte senen. Man bruker ultralyd gel for å bedre kontakten mellom applikatorhodet og huden. Den ekstakte fysiologien rundt det som skjer når lydbølgen slår inn i vevet er ikke helt klarlagt. Det foreligger flere hypoteser gjennom den forskningen som er utført til nå. Disse kommer punktvis under. 

- Sjokk av muskulaturen kan se ut til å slå opp fikserte lokale muskelkontraksjoner (fikserte aktin-myosin).  

- Øke blodsikulasjonen gjennom reaktiv hyperemi og angiogense (tilvekst av nye blodkar). 

- Uttynning/"utvanning" av konsentrasjonen av vasonevroaktive signalstoffer som substance P og Kalsitonin gen-relateret protein (CGRP). Disse trigger nociceptorer/smertereseptorer og mindre konsentrasjon av disse fører til smertedempning. 

- Selektiv degenerasjon/ødeleggelse av c-fibrer (smertefibrer som transporterer dyp gnagende smerte). 

- Smertemodulering gjennom "gate control theory of pain". Dette forgår gjennom at stimmulering av raske A-delta afferente smertefibre fra vevet når hjernen raskere enn c-fibrene og skaper en økt stimulering av smertedempende senter i hjernestammen. Dette senteret som heter periakveduktal grå substans slipper ut endogene opiater som enkefalin og serotonin ned til substansia gelatinosa hvor smertedempningen skjer inn mot 1. og 2. ordensnevron. 

- Ødeleggelse av skadede muskel- og senefibre. 

- I kroppens vev finnes det naturlige gassbobler som inneholder blant annet nitrogen. På grunn av den høyfrekvente interaksjonen mellom positivt og negativt trykk settes gassboblene i bevegelse, noe som fører til at flere av disse gassboblene sprekker. Denne hendelsen frigir nitrogen og andre substanser og øker metabolismen i skadeområdet. Dette kalles for kavitasjon og øker regenerering av vevet.  

Kortere forklart: 

- Bryter ned arrvevet som oppstår ved en del langvarige/kroniske seneskader 

- Påvriker celleveggen til å trigge reparasjonsprosesser 

- Øker blodsurkulasjonen 

- Demper smerte fra det affiserte vevet 

Hvilke tilstander bør det forsøkes trykkbølgebehandling? 

- Tendinopatier 

- Frossen skulder/kapsulitt 

- Triggerpunkter og myofascielt smertesyndrom 

- Kroniske og akutte muskelsmerter 

- Stressfrakturer 

- Smertefulle exostoser som hælspore eller Haglund's hæl 

- Kneartrose/gonartrose 

- Plantar fasciitt/fasciose 

- Spastisiteter 

Hvem kan ikke motta trykkbølgebehandling? 

Kontraindikasjoner for trykkbølge, vil si de som ikke kan motta denne type behandling. Kontraindikasjoner deles inn i absolutte og relative. 

Absolutte kontraindikasjoner: 

- Akutt vevsinfeksjon i behandlingsområdet 

- Osteomyelitis i behandlingsområdet 

- Graviditet innenfor de første tre månedene 

- Blodkoaguleringsforstyrrelse -> hos blødere, men også iatrogene som ved behenalding med heparin eller cumarinderivat (warfarin og dikumarol). 

- Over lungevev 

- Innenfor de 6 første ukene etter den siste kortisoninjeksjonen 

Relative kontraindikasjoner: 

- Blodfortynnende medisiner som acetylsalisylsyre 

- I nærheten av pacemaker 

- Sykdommer med anfall som f.eks epilepsi 

- Hudforandringer i behandlingsområdet 

- Fokusering på nerver og blodkar 

- Fokusering på sener med større eller totale avrivninger 

Kiropraktor Einar Lia  

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450 

Referanse: https://www.alfacare.no 

Referanse: Gleitz, M. (2011) MYOFASCIAL SYNDROMES & TRIGGER POINTS. 1th edition. WALTER Medien GmbH, Germany