Spenningshodepine 

Kiropraktor Einar Lia  

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450 

Spenningshodepine helt klart den hyppigste hodepineformen av dem alle. Hodepinen og assosierte symptomer ved spenningshodepine skiller seg tydelig fra klassisk migrene på flere måter. 

Årsaken til spenningshodepine er uklar, men det forligger patofysiologiske teorier. 

Blant den nevrologiske litteraturen er det delte meninger. Det foreligger teorier om at spenningshodepine og migrene innehar samme underliggene patofysiologi. Enkelte eksperter på området hevder spenningshodepine og migrene er samme tilstand, men forekommer hos ulike pasientgrupper. Migrene arter seg oftere hos yngre, mens spenningshodepine da hos eldre. Andre på området har sett da at spenningshodepine og migrene responderer på de samme medisinene. Flere som har vært plaget med migrene i sitt yngre liv ser man kan ende opp med spenningshodepine senere i livet. 

På den andre siden, har det også blitt klart demonstrert at pasienter med spenningshodepine har ofte permanent og generelt økt sensibilitet for smertefull stimulering. Dette ser ut til å ha sammenheng med langvarig økt stimulering av 2. ordens og høyere ordens nevroner i sentralnervesystemet. Disse forandringene har ikke blitt observert hos migrene pasienter, noe som peker i retning av ulike patofysiologier allikevell. 

Spenningshodepine er bilateral (begge sider), ofte med en trykkende/pressende karakter. Den er ofte lokaliseret i frontallappen (pannen) og temporallappen (tinningen). Smerten når sjeldent smerteskala på linje med migrene og selv om den kan forverres av aktivitet, forhindrer den sjeldent videre aktivitet. Uavhengig av dette så er speenningshodepine er kronisk lidelse som er svært plagsom for den som er rammet. Hodepinen har lett for å komme flere dager i uken, noe migrene ofte ikke gjør. 

Pasienter med spenningshodepine har vanligvis flere ømme muskelpunkter lokalisert rundt øvre del av nakken og hoderegionen. Disse punktene vil ofte kunne reprodusere pasientens hodepine når de trykkes hardt på. Når disse ømme punktene som omtales som muskelknuter eller triggerpunkter presses og masseres opp over tid vil det hos mange lede til reduksjon og eventuelt bortfall av hodepinen. Pasienten har også ofte andre tegn på dysfunksjoner i nakken som f.eks artrose, stivhet i enkelte ledd (leddlåsning) og redusert nakkemobilitet. Disse funnen vil ofte overlappe med hodepineformen cervikogen hodepine.  

Triggerfaktorer for spenningshodepine: 

- Lite søvn 

- Psykososialt stress 

- Angst 

- Depresjon 

- Medikamentoverforbruk (formye smertestillende) 

Spenningshodepine og kiropraktikk: 

Kiropraktikk har vist seg å kunne redusere spenningshodepinens anfallshyppighet og intensitet. Behandlingen fokuserer ofte på leddkorrigering av stive og såre ledd i nakke og rygg. Oppmykende behandling av muskelknuter og triggerpunkter, samt fascia (bindevev). Enkelte ganger benyttes også dryneedling med akupunkturnåler inn i muskelknuter og triggerpunkter. Det vil også fokuseres på trening og hva pasienten kan gjøre selv for å redusere hyppigheten og intensiteten av spenningshodepinen. 

Referanse: Haldeman, S. (2005) Principles and Practice of Chiropractic. 3rd edition. The McGraw-Hill Companies, Inc