Instrumentassistert bindevevsbehandling 

Instrumentassistert bindevevsbehandling (IASTM) er en instrumentassistert metode for å undersøke og behandle bløtvev (muskel, sene, ligament og fascia/bindevev). Forskjellige dysfunksjoner i bløtvev som arrvev, restriksjoner og adheranser som følge av akutte og gjenntakende overbelastninger responderer godt på IASTM-behandling. 

 

For degenerative lidelser som tendinose har det blitt dannet hypoteser om at IASTM reintroduserer inflammasjonsprosessen ved å introdusere mikroskade til behandlingsområdet. Denne reinflammasjonen trigger en tilhelingskaskade ved å øke invasjonen av blod, næring og prolifireringen av fibroblaster. Fibroblastene sørger for nedfelling og modning av kollagen. 

 

Ved andre muskellidelser kan IASTM fasilitere avspenning, øke ødem reabsorpsjon og desensitisere triggerpunkter via nevrovaskulær respons på hudstimulering.  

 

IASTM ser ut til å bedre disse aspektene ved myofascia: 

- Redusere smerte 

- Redusere ødem 

- Økt leddmobilitet 

- Økt mobilitet til myofascia 

- Økt styrke 

 

Muskel- og skjelettlidelser som har respondert godt på IASTM: 

- Overtråkk 

- Karpaltunnelsyndrom 

- Nakkesmerter 

- Korsryggsmerter 

- Tennisalbue 

-Golfalbue 

- Plantar fascia 

- Tendinitter/tendinoser 

- Traumatiske og kirurgiske arr 

 

Når det kommer til begrepet myofascia, så er det slik at myo (muskel) har en ende, men fascia (bindevev) fortsetter videre. Individuelle muskelfibrer går ikke hele muskellengden. Bindevevet som består av epimysium, perimysium og endomysium holder individuelle muskelfibrer, muskelbunter og muskler sammen i et elastisk rammenettverk. I tillegg hjelper også bindevet til med å generere kraft til senestrukturene. 

 

Muskelbunter forlenges kun til den lengden bindevevet tillater. Det er kontrakturer i bindevevet som skaper restriksjon i muskellengde og gir nedsatt leddmobilitet. En hver muskelspindel er dekket med bindevev som begrenser muskelforlengelse og er samtidig involvert i nevromuskulær funksjon. Når en avslappet muskel blir fysisk strukket, er det bindevevet innimellom og rundt muskulaturen som skaper motstanden. 

 

Bindevev har vanligvis blitt sett på som en passiv rolle i muskel- og skjelettapparatet. Det har de siste årene kommet noe evidens på at bindevev kan ha kontraktile egenskaper. Dette ved å skape trykk inn mot muskelen og slik kunne forsterke muskelkontraksjon.  

  

Kiropraktor Einar Lia  

 

HERKULES: Helgas gate 10 • 3730 Skien 

Tlf. 450 49 450 

Referanse: Hammer, W.I. (2007) Functional Soft-Tissue Examination and Treatment by Manual Methods 3rd edition. Jones and Bartlett Publishers, INC